Å finne seg selv

Jeg vet ikke helt hvem jeg er. Eller altså, jeg vet jo hvem jeg er. Jeg er Elisabeth. Men hvem er nå Elisabeth? Jeg er så uenig med meg selv på dette området. Så mange personligheter inni meg som kjemper om å få bli den sentrale. Den som skinner mest igjen, den som får kalle seg Elisabeth. Du skjønner, av og til navngir jeg de forskjellige personlighetene mine. Du burde prøve det du også. Det de gjør nå er å bytte på å være til stede etter hvem jeg er med. Akkurat nå er jeg filosofen. Men jeg er jo ikke sånn her når jeg er ute med venner. Skjønner du hva jeg mener? Men så er det noen venner jeg kan være sånn her med igjen. Tenk det da, alle de menneskene du kjenner, kjenner forskjellige sider av deg. Med mindre du har funnet deg selv, og er den personen hele tiden.

Kanskje jeg ikke finner meg selv. Bare jeg finner meg en mann så skal jeg nok klare meg.

Jeg innså nå at dette innlegget er ganske teit. Også et diigert bilde av meg da, liksom. Jajaja, my blog, my rules.

4 kommentarer ♥

May-Teresa

16.11.2011 kl.18:19

vakkert innlegg.

cathrine

16.11.2011 kl.18:21

bra skreve! Faktisk ganske sant i det du sier... De på jobben kjenner meg som en ganske så rolig jente, mens vennene mine ler bare hvis jeg sier det, siden de er ikke vant med at jeg er en stille person.. Rart det der

HeidiSveen

16.11.2011 kl.18:21

skjønner hva du mener! noen ganger føler jeg litt det samme.

- Ida

16.11.2011 kl.18:24

bra skrevet! :)

Skriv en hilsen:

hits